Trappistordenen

Klosterøl med stor Ø
(en del copy/paste fra Wikipedia)


Man har ikke drukket skikkelig kloseterøl før man får smakt trappistøl. Du kan trygt føye til "Drikke Trappistøl" på listen over ting du må få gjort før du dør.
Det finnes flere varianter av gode trappistøl å få kjøpt på det norske vinmonopolet og prisen er ikke avskrekkende hvis man tar i betraktning innholdet i flasken og hvor det kommer fra. Som det fremgår av artikkelen under er ikke Trappistøl en egen kategori i ølfamilien, men den er en egen klasse for seg og smaken er ganske unik i forhold til andre ale's rundt om i verden.

Trappistordenen eller Trappistene (O.C.S.O.: Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae) er en kontemplativ katols munkeorden som lever etter Bendikts regel Den anses som den strengeste munkeordenen innen den katolske kirke.

Trappistordenen er i sin nåværende form stiftet av Armand Jean Le Bouthillier de Rancé og har sit navn etter hovedklosteret La Trappe i departementet Orne i Normandie.

Dette cistercienserkloster var fra 1140 (eller 1122) midtpunktet i abbediet Notre Dame de la Maison-Dieu. Klostrets munker utmerket seg helt frem til 1400-tallet med en fromhet og arbeidsomhet utenom det vanlige, men de økte rikdommene ble årsaken til et forfall, som med tiden ble så stort, at munkene på grunn av deres ville liv og voldshandlinger ble kaldt "La Trappe-banditene".
Slik var forholdene, da «de Rancé» ca. 11 år gammel i 1637 for inntektenes skyld ble utnevnt til abbed for klostret. Etter endt novisiat i 1644 overtok han selv, i året like etter abbediet og gjennomførte en gjennomgående reform

Trappistene lever enda etter de klosterreglene, som Rancé utstedte. Dette innebærer at trappistmunkene forlater den halmfylte sengen, og den lille teppebiten de dekker seg med kl. 2 om morgenen. 11 timer i døgnet er avsatt til religiøse betraktninger, bønn og sang og seks-syv til fysisk arbeid i klostret, skogen eller på markene. Eneste avbrytelser er de spartanske måltider, som består av grovt brød, grønnsaker, frukt og vann. Kl. 19 om vinteren og kl. 20 om sommeren slutter trappistmunkene deres dag, hvorpå de etter aftenbønnen arbeider noen minutter med deres kommende grav i klostergården. Trapistmunkene får ikke snakke unntatt i forbindelse med bønn og sang eller den vanlige hilsen i klostret: «Memento mori» (husk at du skal dø). Ønsker og behov må uttrykkes ved en form for tegnsprål. Vitenskaplig og intellektuelt arbeide er forbudt.
Ordensdrakten består av en gråhvit ullkappe med vide armer med en bred lærrem om livet, hvor det henger en rosenkrans og en kniv som symboler på bønn og arbeid. Dertil kommer en svart ullhette med to fotsbrede svarte bånd, som på ryggen henger ned til knehøyde, og tresko. Ut over de egentlige munker, som er oppdelt i to klasser, huser trappistklostrene også såkalte frères donnés, som kun oppholder seg der i en begrenset periode, hvor de lever etter klosterreglene.

Det 48 kapittel i Benedikts regel sier "for da er de i sannhet munker, hvis de lever av deres håndarbeid" I henhold til denne regelen produserer de fleste Trappist-kloster varer som igjen selges for å skafe inntekter til klosterer. Varene kan variere fra ost, brød og andre matvarer til klær og kister. Siden ordenen ikke krever avhold fra alkohol, produserer og selger noen klostre alkoholholdige drikker, som regel øl. Noen klostre i Belgia og Nederland som f.eks Orval Abbey og Westvleteren Abbey, brygger både øl til munkene og til salgs for allmennheten. Trappistøl er overgjæret og vil som regel bli bedre etter lagring. Disse har blitt berømt og anses av mange øl-entusiaster for å være blant de beste i verden. Det er faktisk et Trappistøl som troner listen over de 50 beste ølene i verden i følge Ratebeer - http://www.ratebeer.com/



Trappistøl er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostere i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl.
Alle trappistøl brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og annet veldedig arbeid. Alt overskuddet fra øl-salget går til karitativt arbeid og veldedige formål i regionen.
Av de belgiske sortene er Chimay den mest kommersialiserte og vanligste mens på andre siden av skalen ligger Westvleteren som er det minste.

Den Internasjonale Trappistforeningen
I 1997 grunnla 8 trappistklostre - 6 fra Belgia (Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel), 1 fra Nederland (La Trappe) og 1 fra Tyskland (Mariawald) - den Internasjonale Trappistforeningen (International Trappist Association) for å forhindre kommersielle firmaer uten tilknytning til Trappistordenen i å misbruke Trappist navnet. Foreningen opprettet en logo for å merke varer (ost, øl, vin, etc.) som følger visse produksjonskrav. For øl er kravene følgende:
Ølet må være brygget innenfor murene til et trappistkloster, enten av munkene eller under deres oppsyn.
Bryggeriet og bryggeprosessen må være avhengig av munkene og ikke omvendt.
Det økonomiske målet til bryggeriet er ikke å tjene penger. Inntektene skal dekke utgiftene til munkene, drift og vedlikehold av klosteret og utstyr. Overskudd doneres til veldedige formål.
Trappistbryggeriet blir overvåket for å sikre kvaliteten til ølet.
Foreningen er en juridisk entitet, og logoen gir forbrukeren informasjon og garantier om produktet.
Det er for tiden 7 bryggerier som oppfyller kravene satt av Den Internasjonale Trappistforeningen for å kunne merke ølet sitt "Ekte Trappist-produkt".

Belgiske trappistøl
Achel - brygges på klostret Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis i Hamont-Achel (Flandern)
Chimay - brygges på klostret Notre-Dame de Scourmont i Chimay (Vallonia)
Orval - brygges på klostret Abbaye Notre-Dame i Orval (Vallonia])
Rochefort - brygges på klostret Abbaye de Notre-Dame de Saint-Rémy i Rochefort (Vallonia)
Westmalle - brygges på klostret Onze-Lieve-Vrouw van het Heilig Hart i Westmalle (Flandern)
Westvleteren - brygges på klostret Sint-Sixtusabdij i Westvleteren (Flandern)

Nederlandske trappistøl
La Trappe - brygges på klostret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven i Tilburg (Berkel-Enschot). Til tross for at dette ølet hele tiden ble brygget på klosteret av bryggeriet Bavaria ble dette formelt ikke ansett å oppfylle kravene for å kunne kalles et "Ekte Trappist-produkt" mellom 1999 og 2005. I 2005 tok munkene igjen over en større og mer aktiv rolle av produksjonen, noe som førte til at ølet igjen kunne anses som en ekte trappist.


Øltyper

Enkel ble tidligere brukt av bryggeriene for å beskrive den enkleste versjonen av ølet sitt. Ingen trappistbryggerier bruker denne beskrivelsen i dag.
Ølet er overgjæret, svært smaksrikt og har et alkoholinnhold på mellom 6% og 11%. Kjennetegnet er den store mengden malt av både korn og hvete som gjør at ølet får en høy styrke og storfyldighet. Den høye vørter styrken gir sammen med alkoholen en kraftig maltsmak og sødme. En del merker er også smaksatt krydder, urter, pomerans eller mørkt råsukker.


Dubbel (også kjent som Dobbel) er en beskrivelse brukt av trappistbryggeriene.
Opprinnelsen til Dubbel var ett øls om ble brygget av Westmalle i 1856. Klosteret hadde brygget en witbier siden 10 desember 1836 som var søt, hadde liten alkoholprosent og var ment som en daglig drikk for munkene. Dette nye ølet var en kraftig og mørk versjon. I 1926 ble formelen endret og ølet ble enda kraftigere. Det første registrerte salget av dette ølet er datert 1. juni 1861. Etter 2.verdenskrig var klosterøl blitt populært i Belgia og navnet "Dubbel" ble også brukt av flere kommersielle bryggerier.

Tripel Tripel (også kjent som Trippel eller Triple Ale), er en navnekonvensjon brukt av trappistbryggeriene for å beskrive ett lyst sterkøl de brygger. Navnet blir også brukt av kommersielle bryggerier .

Quadrupel brukes for å beskrive ett mørkt og det sterkeste ølet som brygges. Kjennetegn er malt, en fruktig smak og høy alkoholprosent (rundt 10%). F.eks Westvleteren 12.



Skål!