Trappistordenen

Klosterøl med stor Ø
(en del copy/paste fra Wikipedia)


Man har ikke drukket skikkelig kloseterøl før man får smakt trappistøl. Du kan trygt føye til "Drikke Trappistøl" på listen over ting du må få gjort før du dør.
Det finnes flere varianter av gode trappistøl å få kjøpt på det norske vinmonopolet og prisen er ikke avskrekkende hvis man tar i betraktning innholdet i flasken og hvor det kommer fra. Som det fremgår av artikkelen under er ikke Trappistøl en egen kategori i ølfamilien, men den er en egen klasse for seg og smaken er ganske unik i forhold til andre ale's rundt om i verden.

Trappistordenen eller Trappistene (O.C.S.O.: Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae) er en kontemplativ katols munkeorden som lever etter Bendikts regel Den anses som den strengeste munkeordenen innen den katolske kirke.

Trappistordenen er i sin nåværende form stiftet av Armand Jean Le Bouthillier de Rancé og har sit navn etter hovedklosteret La Trappe i departementet Orne i Normandie.

Dette cistercienserkloster var fra 1140 (eller 1122) midtpunktet i abbediet Notre Dame de la Maison-Dieu. Klostrets munker utmerket seg helt frem til 1400-tallet med en fromhet og arbeidsomhet utenom det vanlige, men de økte rikdommene ble årsaken til et forfall, som med tiden ble så stort, at munkene på grunn av deres ville liv og voldshandlinger ble kaldt "La Trappe-banditene".
Slik var forholdene, da «de Rancé» ca. 11 år gammel i 1637 for inntektenes skyld ble utnevnt til abbed for klostret. Etter endt novisiat i 1644 overtok han selv, i året like etter abbediet og gjennomførte en gjennomgående reform

Trappistene lever enda etter de klosterreglene, som Rancé utstedte. Dette innebærer at trappistmunkene forlater den halmfylte sengen, og den lille teppebiten de dekker seg med kl. 2 om morgenen. 11 timer i døgnet er avsatt til religiøse betraktninger, bønn og sang og seks-syv til fysisk arbeid i klostret, skogen eller på markene. Eneste avbrytelser er de spartanske måltider, som består av grovt brød, grønnsaker, frukt og vann. Kl. 19 om vinteren og kl. 20 om sommeren slutter trappistmunkene deres dag, hvorpå de etter aftenbønnen arbeider noen minutter med deres kommende grav i klostergården. Trapistmunkene får ikke snakke unntatt i forbindelse med bønn og sang eller den vanlige hilsen i klostret: «Memento mori» (husk at du skal dø). Ønsker og behov må uttrykkes ved en form for tegnsprål. Vitenskaplig og intellektuelt arbeide er forbudt.
Ordensdrakten består av en gråhvit ullkappe med vide armer med en bred lærrem om livet, hvor det henger en rosenkrans og en kniv som symboler på bønn og arbeid. Dertil kommer en svart ullhette med to fotsbrede svarte bånd, som på ryggen henger ned til knehøyde, og tresko. Ut over de egentlige munker, som er oppdelt i to klasser, huser trappistklostrene også såkalte frères donnés, som kun oppholder seg der i en begrenset periode, hvor de lever etter klosterreglene.

Det 48 kapittel i Benedikts regel sier "for da er de i sannhet munker, hvis de lever av deres håndarbeid" I henhold til denne regelen produserer de fleste Trappist-kloster varer som igjen selges for å skafe inntekter til klosterer. Varene kan variere fra ost, brød og andre matvarer til klær og kister. Siden ordenen ikke krever avhold fra alkohol, produserer og selger noen klostre alkoholholdige drikker, som regel øl. Noen klostre i Belgia og Nederland som f.eks Orval Abbey og Westvleteren Abbey, brygger både øl til munkene og til salgs for allmennheten. Trappistøl er overgjæret og vil som regel bli bedre etter lagring. Disse har blitt berømt og anses av mange øl-entusiaster for å være blant de beste i verden. Det er faktisk et Trappistøl som troner listen over de 50 beste ølene i verden i følge Ratebeer - http://www.ratebeer.com/



Trappistøl er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostere i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl.
Alle trappistøl brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og annet veldedig arbeid. Alt overskuddet fra øl-salget går til karitativt arbeid og veldedige formål i regionen.
Av de belgiske sortene er Chimay den mest kommersialiserte og vanligste mens på andre siden av skalen ligger Westvleteren som er det minste.

Den Internasjonale Trappistforeningen
I 1997 grunnla 8 trappistklostre - 6 fra Belgia (Orval, Chimay, Westvleteren, Rochefort, Westmalle og Achel), 1 fra Nederland (La Trappe) og 1 fra Tyskland (Mariawald) - den Internasjonale Trappistforeningen (International Trappist Association) for å forhindre kommersielle firmaer uten tilknytning til Trappistordenen i å misbruke Trappist navnet. Foreningen opprettet en logo for å merke varer (ost, øl, vin, etc.) som følger visse produksjonskrav. For øl er kravene følgende:
Ølet må være brygget innenfor murene til et trappistkloster, enten av munkene eller under deres oppsyn.
Bryggeriet og bryggeprosessen må være avhengig av munkene og ikke omvendt.
Det økonomiske målet til bryggeriet er ikke å tjene penger. Inntektene skal dekke utgiftene til munkene, drift og vedlikehold av klosteret og utstyr. Overskudd doneres til veldedige formål.
Trappistbryggeriet blir overvåket for å sikre kvaliteten til ølet.
Foreningen er en juridisk entitet, og logoen gir forbrukeren informasjon og garantier om produktet.
Det er for tiden 7 bryggerier som oppfyller kravene satt av Den Internasjonale Trappistforeningen for å kunne merke ølet sitt "Ekte Trappist-produkt".

Belgiske trappistøl
Achel - brygges på klostret Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis i Hamont-Achel (Flandern)
Chimay - brygges på klostret Notre-Dame de Scourmont i Chimay (Vallonia)
Orval - brygges på klostret Abbaye Notre-Dame i Orval (Vallonia])
Rochefort - brygges på klostret Abbaye de Notre-Dame de Saint-Rémy i Rochefort (Vallonia)
Westmalle - brygges på klostret Onze-Lieve-Vrouw van het Heilig Hart i Westmalle (Flandern)
Westvleteren - brygges på klostret Sint-Sixtusabdij i Westvleteren (Flandern)

Nederlandske trappistøl
La Trappe - brygges på klostret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven i Tilburg (Berkel-Enschot). Til tross for at dette ølet hele tiden ble brygget på klosteret av bryggeriet Bavaria ble dette formelt ikke ansett å oppfylle kravene for å kunne kalles et "Ekte Trappist-produkt" mellom 1999 og 2005. I 2005 tok munkene igjen over en større og mer aktiv rolle av produksjonen, noe som førte til at ølet igjen kunne anses som en ekte trappist.


Øltyper

Enkel ble tidligere brukt av bryggeriene for å beskrive den enkleste versjonen av ølet sitt. Ingen trappistbryggerier bruker denne beskrivelsen i dag.
Ølet er overgjæret, svært smaksrikt og har et alkoholinnhold på mellom 6% og 11%. Kjennetegnet er den store mengden malt av både korn og hvete som gjør at ølet får en høy styrke og storfyldighet. Den høye vørter styrken gir sammen med alkoholen en kraftig maltsmak og sødme. En del merker er også smaksatt krydder, urter, pomerans eller mørkt råsukker.


Dubbel (også kjent som Dobbel) er en beskrivelse brukt av trappistbryggeriene.
Opprinnelsen til Dubbel var ett øls om ble brygget av Westmalle i 1856. Klosteret hadde brygget en witbier siden 10 desember 1836 som var søt, hadde liten alkoholprosent og var ment som en daglig drikk for munkene. Dette nye ølet var en kraftig og mørk versjon. I 1926 ble formelen endret og ølet ble enda kraftigere. Det første registrerte salget av dette ølet er datert 1. juni 1861. Etter 2.verdenskrig var klosterøl blitt populært i Belgia og navnet "Dubbel" ble også brukt av flere kommersielle bryggerier.

Tripel Tripel (også kjent som Trippel eller Triple Ale), er en navnekonvensjon brukt av trappistbryggeriene for å beskrive ett lyst sterkøl de brygger. Navnet blir også brukt av kommersielle bryggerier .

Quadrupel brukes for å beskrive ett mørkt og det sterkeste ølet som brygges. Kjennetegn er malt, en fruktig smak og høy alkoholprosent (rundt 10%). F.eks Westvleteren 12.



Skål!

Ølkalenderen 2009 - planlegg ferien her..

Det er mange ølrelaterte happenings rundtomkring i verden dette året og under finnes et par interessante linker for dem som ikke har planlagt ferien ennå.
- Beerfestivals
- Camara
(takk til "oddrune" fra www.bryggeri.net for flotte linker)

Ølsmaking i Aalborg

Bryggekompanjongen min og meg tok en svipptur til Aalborg med en overnatting siste helga i januar. Dæven sylte for et bra utvalg vi møtte i alt fra barer til utsalgssteder. Potetlandet Norge henger jaggu langt etter!


Her er jeg så nærme himmelen som det var mulig å komme i denne sidegaten i Aalborg.
Utsalget heter Vinspecialisten og er absolutt verdt et besøk hvis du er på de kanter.


Dette er hva jeg fikk med meg hjem. Jeg er blitt for gammel til å smugle....
Men alvorlig talt, 5L øl hva er vel det for en kvote?

Skulle gjerne hatt en romsligere kvote:

Belgisk snadder.

Snadder fra UK:


Og litt dansk øl:




Tilbake på hotelrommet tok vi et siste overblikk på fangsten før vi sprettet korker og smakte oss gjennom 4-5 øl og dro ut for å spise.


Det ble litt Westvleteren 12 også





Her smakes en Joung's Doubble Chocolate Stout:

Nydelig øl, men jeg hadde liksom forventet litt mere sjokko-smak, men jeg har kjøpt flere og skal smake den uten å ha smakt mye  annet først. Jeg vet den er god, men akkurat denne dagen og i den rekkefølgen vi smakte  falt den rett i gjennom.

Vi smakte videre på Brew Dog Paradox Grain, som er en Imperial Stout (10% abv) modnet på eikefat som har vært i whiskeyproduksjon tidligere.

Dette er et av de ølene man bare MÅ få smakt. Helt sinnsykt!!!
Vi kjente ikke til Paradox Grain fra før, men plukket det med oss ettersom det var modnet på eikefat. Vi hadde ingen forventninger og ble mildt sagt sjokkert over den fantastiske aromaen som fyllte rommet like etter at korken ble jekket av. Vanilje og burbon og gud vet ikke hva..
Vi snuste til nesa ble øm. Ofte er det jo slik at smaken ikke er på linje med aroma og omvendt, men her ble vi overasket av en fantastisk smaksopplevelse. Jeg har ikke ord, dette er noe av det bedre jeg har smakt. Løp og kjøp!!

Det er ikke bare eikefatlagret øl vi har dilla på for tiden..
Lambic står også høyt i kurs. Her tester vi en 100% kirsebærlambic : Kriek Boon.
Utrolig friskt, sprudlende, leskende rett og slett. Nydelig!! 
Skulle ikke tro at det var masse villgjær oppi her:)

Senere dro vi ut for å spise og smake mer øl og endte opp på Søgaards Bryghus for å spise og smake på ølet de lager.

Her fikk vi smake 6 ulike øl de hadde på fat den dagen.
Det var mye variert, men vi følte at det var en fellesnevner ved alle sammen... Det var liksom for mye av alt på en måte. Vanskelig å skille ingrediensene fra hverandre samt at flere bar preg av ren eksperimentering. Interessant men ikke så godt at vi kunne tenke oss å bestille en halvliter av noen av disse.. (da er noe feil, enten med oss eller ølet)..(holder en knapp på ølet)

Jeg bestilte en IPA til maten ettersom jeg elsker humlebomber og IPA generelt. På menyen skrev de at dette er ølet for humleelskeren (doh..!) Det var en IPA allright, men hvilken humle hadde de brukt tro? Jeg veivet over en kelner.. han hadde ikke peileing, bortsett fra at "det var mye humle i den", akkurat ja nå vet jeg det.. Etterhvert kom det bort en fyr som hadde litt mer peil. Han kunne fortelle at det dreide seg om i alt 9 ulike sorter humle..!!? Husker ikke alle men det var en lett blanding av tysk, engelsk og amerikansk humle i alle varianter. Jeg brygger mine IPA med MYE humle, men aldri mer en 2-3 ulike sorter. Denne IPA'n her smakte humle, men ettersom det var så mye rart var det umulig å bli klok på hva den egentilg smakte..rent bortsett fra "humle". Lapskaus og øl er to forskjellige ting!

Det lyse glasset var en form for pils\lager som kompanjongen min valgte.
Han var heller ikke fornøyd med det han fikk.. for mye "blomstereng" sødme og andre uønskede elementer.. Vi spiste maten, drakk litt av ølet og dro.

På veien bort til The Wharf sendte kompanjongen min en SMS til en i moderlandet som har smakt en del øl og skrev at vi ikke var fornøyd med noe av det vi hadde smakt på dette microbryggeriet. Senere på kvelden kom en SMS i retur som forklarte at vi ikke hadde fått smake på det de hadde som virkelig var godt.. Vi bestemte oss for å gi dem en sjanse til og dro tilbake ved 23-tiden men da hadde de stengt?!

The Wharf derimot anbefales på det sterkeste!!







Som du ser  er det bra utvalg av både Cask og fatøl.
Vi startet med en belgier.. Leffe Blond fra fat.
Vi var begge enige om at dette er noe av det råeste vi har smakt på en stund, av belgiske blond i allefall. Dette lignet ikke i det hele tatt  på Leffe Blond fra flaske slik man får den hjemme. Denne var MYE friskere, mere aroma av lynghonning og bringebær(?) og ellers mye mye bedre enn flaske altså. Vi fikk "hakeslepp" begge to.




Videre ble det Wesmalle:


En Archers Blackjack - Smoked Porter:



Rimelig flatt og fritt for kulsyre, men utrolig god på aroma og smak.
Nice!!


En engelsk old ale: Old Tom



Senere ble det enda mer eikefatlagret øl: Fullers Brewer's Reserve


Vi avsluttet kvelden på The Wharf med Kriek Boon Kiresbærlambic..




Tilbake på hotellet fant vi ut at de hadde Leffe Bruin på fat..!!?
Det SKULLE testes, og det var fantastisk det også, skjønt vi var vel ikke akkurat i stand til drive "seriøs smaking" på dette tidspunktet, men det var en positiv avslutning på kvelden. (hvorfor jeg har disse Leffe-galssene hjemme vet jeg ikke..)

Kokingen

Når vørteren er silt fra mesken og skyllingen er ferdig skal vørteren kokes.
Man koker vørteren for å desinfisere væsken, tilsette humle  for bitterhet, smak og aroma  og for å konsentrere vørteren  ved å fordampe en del vann slik at man oppnår den OG man hadde planlagt i oppskriften.

Her er det rett før det koker:

Her kokes vørter til en American Brown Ale. Posen til høyre i bildet er en såkalt humlepose.
Det hender man vil koke humlen i et slikt nett for lettere å kunne fjerne humlen etter kok. Det har tendenser til å bli litt grisete og mye bunnfall i gryta dersom man lar humlen svømme fritt i gryta. (Se bilder nederst)

Bildet under viser en Kölsch under kok.
Det er nettopp tilsatt en porsjon humle som skummer fælt på toppen.

Under ser man noe av det jeg tilsetter mot slutten av kokingen: Protafloc-pulver, konsentrert pulverform av Irish Moss for bedre klarning av ølet, gjærnæring for bedre utgjæring, humlepellets for bitterhet, smak og aroma. Samt en Tripple Timer som hjelper med å holde styr på når de ulike humletilsettningen skal i gryta.

Under ser man humle til en IPA - Indian Pale Ale.
Et meget humlerikt øl. Fantastisk aroma og en nydelig bitter ettersmak som bare varer og varer..

Mot slutten av koketiden slenger jeg oppi en kjølespiral så den får desinfisert seg de siste 15 minuttene av koketiden.

Når kjølingen settes på, skiller vørteren seg fra proteiner og annet kjafs som synker til bunnen.
Vørteren blir klar og fin og helles over i gjæringskaret klar til gjæring.

Tilbake ligger protiner, kjafs, og humlerester.

Kokekaret har blitt litt større siden jeg begynte med hjemmebrygging.
Karet under er på ca 100L, og bildet viser en batch på ca 60L under kok.

Også her blir det liggende en del morro i bunnen av kokekaret etter kjøling.
Hvis man ser nøye på det skulle man ikke tro at det som lages oppi her er til invortes bruk..!

Kjølespiral

Dette er vørterkjøleren som brukes for å bråkjøle vørteren etter endt koketid. 

Vørteren må kjøles så fort som overhodet mulig for å få en bra "coldbreak" som feller ut proteiner og annet rask vi ikke ønsker å få med oss videre i prosessen. Ettersom det er tilsatt Irish Moss 15 min før kokeslutt vil kjølingen føre til at proteiner osv skiller seg fra vørteren og synker til bunnen av kokekaret. En dårlig Coldbreak vil blandt annet føre til chill haze - ølet blir tåkete når det settes i kjøleskapet. Det smaker ingenting av denne tåken, men ølet ser mindre innbydende ut.

Det sies at ølet bør kjøles ned til gjæringstemperatur (15-20 grader for Ale og 8-10 grader for Pils/lager) i løpet av 60 min. Jeg synes dette høres lenge ut og gjør alt jeg kan for å kjøle så fort som overhodet mulig. Med dyppkjøleren min klarer jeg dette på 15-20 min. Jeg vurderer å lage enda en kjøler for å effektivisere kjølingen.

Nedkjølingen har flere formål enn å felle ut uønskede proteiner o.l. Så lenge ølet er varmt (80-30 grader) er det et lett bytte for bakterier og infeksjoner. Det er derfor viktig å få kjølt ned fort til gjæringstemperatur og ikke la noe være borti den avjkølte vørteren som ikke er desinfisert. 

Ølet mitt blir i de fleste tilfeller krystallklart, men av og til får jeg litt chill haze og legger skylden på den "lange" nedkjølingen.