Ølsmaking i Aalborg

Bryggekompanjongen min og meg tok en svipptur til Aalborg med en overnatting siste helga i januar. Dæven sylte for et bra utvalg vi møtte i alt fra barer til utsalgssteder. Potetlandet Norge henger jaggu langt etter!


Her er jeg så nærme himmelen som det var mulig å komme i denne sidegaten i Aalborg.
Utsalget heter Vinspecialisten og er absolutt verdt et besøk hvis du er på de kanter.


Dette er hva jeg fikk med meg hjem. Jeg er blitt for gammel til å smugle....
Men alvorlig talt, 5L øl hva er vel det for en kvote?

Skulle gjerne hatt en romsligere kvote:

Belgisk snadder.

Snadder fra UK:


Og litt dansk øl:




Tilbake på hotelrommet tok vi et siste overblikk på fangsten før vi sprettet korker og smakte oss gjennom 4-5 øl og dro ut for å spise.


Det ble litt Westvleteren 12 også





Her smakes en Joung's Doubble Chocolate Stout:

Nydelig øl, men jeg hadde liksom forventet litt mere sjokko-smak, men jeg har kjøpt flere og skal smake den uten å ha smakt mye  annet først. Jeg vet den er god, men akkurat denne dagen og i den rekkefølgen vi smakte  falt den rett i gjennom.

Vi smakte videre på Brew Dog Paradox Grain, som er en Imperial Stout (10% abv) modnet på eikefat som har vært i whiskeyproduksjon tidligere.

Dette er et av de ølene man bare MÅ få smakt. Helt sinnsykt!!!
Vi kjente ikke til Paradox Grain fra før, men plukket det med oss ettersom det var modnet på eikefat. Vi hadde ingen forventninger og ble mildt sagt sjokkert over den fantastiske aromaen som fyllte rommet like etter at korken ble jekket av. Vanilje og burbon og gud vet ikke hva..
Vi snuste til nesa ble øm. Ofte er det jo slik at smaken ikke er på linje med aroma og omvendt, men her ble vi overasket av en fantastisk smaksopplevelse. Jeg har ikke ord, dette er noe av det bedre jeg har smakt. Løp og kjøp!!

Det er ikke bare eikefatlagret øl vi har dilla på for tiden..
Lambic står også høyt i kurs. Her tester vi en 100% kirsebærlambic : Kriek Boon.
Utrolig friskt, sprudlende, leskende rett og slett. Nydelig!! 
Skulle ikke tro at det var masse villgjær oppi her:)

Senere dro vi ut for å spise og smake mer øl og endte opp på Søgaards Bryghus for å spise og smake på ølet de lager.

Her fikk vi smake 6 ulike øl de hadde på fat den dagen.
Det var mye variert, men vi følte at det var en fellesnevner ved alle sammen... Det var liksom for mye av alt på en måte. Vanskelig å skille ingrediensene fra hverandre samt at flere bar preg av ren eksperimentering. Interessant men ikke så godt at vi kunne tenke oss å bestille en halvliter av noen av disse.. (da er noe feil, enten med oss eller ølet)..(holder en knapp på ølet)

Jeg bestilte en IPA til maten ettersom jeg elsker humlebomber og IPA generelt. På menyen skrev de at dette er ølet for humleelskeren (doh..!) Det var en IPA allright, men hvilken humle hadde de brukt tro? Jeg veivet over en kelner.. han hadde ikke peileing, bortsett fra at "det var mye humle i den", akkurat ja nå vet jeg det.. Etterhvert kom det bort en fyr som hadde litt mer peil. Han kunne fortelle at det dreide seg om i alt 9 ulike sorter humle..!!? Husker ikke alle men det var en lett blanding av tysk, engelsk og amerikansk humle i alle varianter. Jeg brygger mine IPA med MYE humle, men aldri mer en 2-3 ulike sorter. Denne IPA'n her smakte humle, men ettersom det var så mye rart var det umulig å bli klok på hva den egentilg smakte..rent bortsett fra "humle". Lapskaus og øl er to forskjellige ting!

Det lyse glasset var en form for pils\lager som kompanjongen min valgte.
Han var heller ikke fornøyd med det han fikk.. for mye "blomstereng" sødme og andre uønskede elementer.. Vi spiste maten, drakk litt av ølet og dro.

På veien bort til The Wharf sendte kompanjongen min en SMS til en i moderlandet som har smakt en del øl og skrev at vi ikke var fornøyd med noe av det vi hadde smakt på dette microbryggeriet. Senere på kvelden kom en SMS i retur som forklarte at vi ikke hadde fått smake på det de hadde som virkelig var godt.. Vi bestemte oss for å gi dem en sjanse til og dro tilbake ved 23-tiden men da hadde de stengt?!

The Wharf derimot anbefales på det sterkeste!!







Som du ser  er det bra utvalg av både Cask og fatøl.
Vi startet med en belgier.. Leffe Blond fra fat.
Vi var begge enige om at dette er noe av det råeste vi har smakt på en stund, av belgiske blond i allefall. Dette lignet ikke i det hele tatt  på Leffe Blond fra flaske slik man får den hjemme. Denne var MYE friskere, mere aroma av lynghonning og bringebær(?) og ellers mye mye bedre enn flaske altså. Vi fikk "hakeslepp" begge to.




Videre ble det Wesmalle:


En Archers Blackjack - Smoked Porter:



Rimelig flatt og fritt for kulsyre, men utrolig god på aroma og smak.
Nice!!


En engelsk old ale: Old Tom



Senere ble det enda mer eikefatlagret øl: Fullers Brewer's Reserve


Vi avsluttet kvelden på The Wharf med Kriek Boon Kiresbærlambic..




Tilbake på hotellet fant vi ut at de hadde Leffe Bruin på fat..!!?
Det SKULLE testes, og det var fantastisk det også, skjønt vi var vel ikke akkurat i stand til drive "seriøs smaking" på dette tidspunktet, men det var en positiv avslutning på kvelden. (hvorfor jeg har disse Leffe-galssene hjemme vet jeg ikke..)

Kokingen

Når vørteren er silt fra mesken og skyllingen er ferdig skal vørteren kokes.
Man koker vørteren for å desinfisere væsken, tilsette humle  for bitterhet, smak og aroma  og for å konsentrere vørteren  ved å fordampe en del vann slik at man oppnår den OG man hadde planlagt i oppskriften.

Her er det rett før det koker:

Her kokes vørter til en American Brown Ale. Posen til høyre i bildet er en såkalt humlepose.
Det hender man vil koke humlen i et slikt nett for lettere å kunne fjerne humlen etter kok. Det har tendenser til å bli litt grisete og mye bunnfall i gryta dersom man lar humlen svømme fritt i gryta. (Se bilder nederst)

Bildet under viser en Kölsch under kok.
Det er nettopp tilsatt en porsjon humle som skummer fælt på toppen.

Under ser man noe av det jeg tilsetter mot slutten av kokingen: Protafloc-pulver, konsentrert pulverform av Irish Moss for bedre klarning av ølet, gjærnæring for bedre utgjæring, humlepellets for bitterhet, smak og aroma. Samt en Tripple Timer som hjelper med å holde styr på når de ulike humletilsettningen skal i gryta.

Under ser man humle til en IPA - Indian Pale Ale.
Et meget humlerikt øl. Fantastisk aroma og en nydelig bitter ettersmak som bare varer og varer..

Mot slutten av koketiden slenger jeg oppi en kjølespiral så den får desinfisert seg de siste 15 minuttene av koketiden.

Når kjølingen settes på, skiller vørteren seg fra proteiner og annet kjafs som synker til bunnen.
Vørteren blir klar og fin og helles over i gjæringskaret klar til gjæring.

Tilbake ligger protiner, kjafs, og humlerester.

Kokekaret har blitt litt større siden jeg begynte med hjemmebrygging.
Karet under er på ca 100L, og bildet viser en batch på ca 60L under kok.

Også her blir det liggende en del morro i bunnen av kokekaret etter kjøling.
Hvis man ser nøye på det skulle man ikke tro at det som lages oppi her er til invortes bruk..!

Kjølespiral

Dette er vørterkjøleren som brukes for å bråkjøle vørteren etter endt koketid. 

Vørteren må kjøles så fort som overhodet mulig for å få en bra "coldbreak" som feller ut proteiner og annet rask vi ikke ønsker å få med oss videre i prosessen. Ettersom det er tilsatt Irish Moss 15 min før kokeslutt vil kjølingen føre til at proteiner osv skiller seg fra vørteren og synker til bunnen av kokekaret. En dårlig Coldbreak vil blandt annet føre til chill haze - ølet blir tåkete når det settes i kjøleskapet. Det smaker ingenting av denne tåken, men ølet ser mindre innbydende ut.

Det sies at ølet bør kjøles ned til gjæringstemperatur (15-20 grader for Ale og 8-10 grader for Pils/lager) i løpet av 60 min. Jeg synes dette høres lenge ut og gjør alt jeg kan for å kjøle så fort som overhodet mulig. Med dyppkjøleren min klarer jeg dette på 15-20 min. Jeg vurderer å lage enda en kjøler for å effektivisere kjølingen.

Nedkjølingen har flere formål enn å felle ut uønskede proteiner o.l. Så lenge ølet er varmt (80-30 grader) er det et lett bytte for bakterier og infeksjoner. Det er derfor viktig å få kjølt ned fort til gjæringstemperatur og ikke la noe være borti den avjkølte vørteren som ikke er desinfisert. 

Ølet mitt blir i de fleste tilfeller krystallklart, men av og til får jeg litt chill haze og legger skylden på den "lange" nedkjølingen. 

Gjæringstanker

Jeg startet som de fleste andre hjemmebryggere med gjæringsbøtter i plast.
Disse får man f.eks kjøpt på Europris for ca kr 100,- i tillegg trenger man en gjærlås ca kr 5,- og kanskje en tappekran til ca kr 35,- Da har man et ypperlig gjæringskar som er lett å klargjøre, rengjøre og stable bort.

MEN jeg er rimelig gal etter blanke ting (bling bling), spesielt rustfritt og syrefast, så da jeg så Blichmann's Fermenator for første gang skjønte jeg at jeg ikke kom til å bli lykkelig med mindre jeg fikk kloa i et par av Dem.  Skjebnen ville det slik at en stakkars hjemmebrygger som hadde importert et par av disse tankene kjøpte seg utstyr som gjorde det tungvint å bruke slike tanker i bryggeprosessen sin. Jeg og bryggekompisen min la penger på bordet og hentet dem ved første anledning.

Hvis ikke disse er vakre så vet ikke jeg..

Hva er det som er så flott med disse tankene?
For det første er de laget av rustfritt stål med syrefaste detaljer her og der.
De er enkle å holde rene, de avgir ikke smak uansett hvor lenge sekundæren står på en slik tank.
De er tøffe se på, gode å holde rundt, flotte å godsnakke til.
De er enkle å ta prøver av uten å åpne lokk og risikere infeksjoner. Man åpner bare litt på kranen nest neders og klart øl renner i strie strømmer. 
Vil man bruke gjærkaka på et annet brygg tapper man bare dette ut i bunnen.
Vil man bruke denne tanken til sekundærgjæring, tappes også gjær ut i bunnen og man unngår autolyse.

Den svarte saken på høyreside er en PT-100 probe som jeg festet til tanken med tape og isolerte den med en svamp og mer tape. På den måten kunne jeg lese av hvilken temperatur innholdet hadde, isolert fra varmen ellers i rommet. Gjæringen i seg selv utvikler seriøst mye varme, jeg har en idee til controllerstyrt kjølesløyfe for å holde konstant temperatur i tanken, men jeg har ikke hatt tid til å sette ideen ut i livet ennå..  

Tanken er fylt med Sterkrens-løsning (Sitronsyre)fra Petit Agentur som er et genialt middel å desinfisere med. Det er godkjent for næringsmidler og syren går over i vann når den er "ferdig", så man slipper å spyle med vann etterpå.  Vi har ikke hatt en eneste infeksjon i bryggeriet ennå, bank i bordet.

# 3 og 4 - American Brown Ale

Slik det fremgår av navnet snakker vi nå om en brun eller mørk ale.Fargen kommer av mørkere malttyper som mørk Crystalmalt og litt Sjokolademalt.Denne malten gir i tillegg til nydelig farge også smak og aroma av karamell, kaffe og kanskje litt mørk sjokolade..Dette ølet kalles amerikansk brown ale ettersom det er kraftigere humlet enn den opprinnelige britiske brown alen. Jeg digger humlearoma, så derfor ble det amerikansk brown ale denne gang.

Brown ales generelt varierer fra dyp amber til brun i fargen. Karamell- og sjokoladesmak er fremtredende, på grunn av det ristede maltet. Brown ales fra nordøst England pleier a være sterke og ha et sterkt perg av malt, ofte nøtt, mens de fra det sørlige England oftere er mørkere, søtere og ha lavere alkoholinnhold. Nord Amerikansk brown ale er oftere tørrere enn sine engelske motparter, med hint av sistrus aroma, bitterhet og en medium fylde på grunn av Amerikanske variasjoner i humlen. Fruktighet fra ester er motvirket. Når ølet serveres nedkjølt, kan man oppleve at ølet kan bli litt uklart.

Min "ABA" (American Brown Ale) er selvfølgelig ufiltrert og flaskekarbonert slik det meste ølet jeg brygger. Filtrering fjerner gjær og uklarheter men også mye smak. Jeg tilsetter et pulver av Irish Moss. Irsk tang på norsk. Denne tangen har den egenskapen at når den kokes sammen med vørteren de siste 15 minuttene av koketiden så binder den til seg proteiner og annet kjafs som skilles ut og synker til bunnen av gryta ved rask nedkjøling etter kok. Ølet mitt blir nesten alltid krystallklart og jeg synes derfor det er synd å fjerne god smak ved filtrering. (derfor har jeg ikke kjøpt filtreringsutstyr).